Forskjellige verdner

For en deilig dag ute i dag. Her har det vært 17 grader og hærlig sol frem til nå.Vi har vært ute å kjøpt is og Alecsandro leker med ungene i nabolaget. Skal på middag og kino med en vennine i dag. Ikke så ofte jeg får gå ut å kose meg med venner lenger med to små hjemme. Jeg liker vanligvis ikke å la mannen min være alene med begge barna for han blir så fort stresset med begge. Jeg føler at kanskje andre ikke klarer å passe på sønnene mine like godt som meg, det er helt absurd men det er nå enn sånn jeg føler det i allefall. Vi var på helsestajonene å veide guttene i går, så da benyttet jeg sjansen til å spør om språk utviklingene til Alecsandro. Den har bekymret meg litt siden han har to språk og jeg var redd han skulle falle langt bak. Helsesøster sa at når barnet er to skal de kunne ca 20 ord(godt) og klare å sette sammen noen ord, to tre ord. Etter dette skrev jeg ned alle ordene Alecsandro bruker og vi kom opp 130 ord! så da lurer jeg, kan jeg ha hørt feil på helsestasjonen i går eller er vi faktisk så heldige at han har god språkutvikling? Han snakker ikke noe moldovsk men han forstår alt.

Dagen i dag begynte veldig bra da, med solskinn og varme. Har vasket hele leiligheten og da føler jeg meg som regel tipp topp etterpå. (Føler at hjemmet vårt reflekterer mine følelser!) Prøvde en av dongri buksene til Andrei også, og de satt som ett skudd på meg men er aaaaltfor små til ham. Hvem er det som er tjukk nå? hehe! Og jeg har født to barn!

Anywayz, dagen ble ikke helt som håpet. en telefonsamtale med mamma så sank humøret igjen. I det siste har jeg følt at familie forhold heller ikke går helt av seg selv? Har alltid hatt ett bide i hodet mitt om at familie skal støtte hverandre å hjelpe hverandre alltid og med hva som helst. Nå som jeg har vokst opp innser jeg at det ikke er sånn, vet ikke om det bare er min familie eller om det er sånn vår kultur er, men etterhvert som jeg ser meg rundt føler jeg at det er hver mann for en selv. Har som sagt besøk av familien til Andrei nå, og for en kontrast. De gjør alt for oss, de stiller virkelig opp.Hvorfor er det ikke slik i min familie eller Norge for den saksskyld?

De ringte nettopp fra helsestasjonen og hun sa at han lå godt an språkmessig hvis han snakkte sånn som jeg sa! YESS!! føler at jeg har oppnådd noe bra når jeg får skryt for barna mine hehehe!

Nå har jeg middagen i ovenen, noe foreldrene til Andrei forresten synes er veldig fascinerene. Maten her i Norge er så lett å lage, alt er semi-preparat og matlagingen er unnagjort på under en time. Andrei derimot mener at jeg ikke lager mat fordi det går så raskt. Rart hvor store forskjeller det er fra land til land. Hvis jeg vil kaste mat jeg mener er gammel så blir di helt sjokkerte og det er ikke snakk om at jeg skal få kaste det...?

Skal gå å stelle meg litt å pynte meg litt til middag med Mari og en jentekveld, en veldig etterlengtet jentekveld!!!