Alecsandro har jo nå passert to år, og jeg finner meg selv som mor til en bortskjemt guttunge. Hvordan skjedde dette? Jeg som var så bestemt på at min unge skulle være lydig og forståelsesfull, og at jeg skulle klare å være bestemt med ham når nødvendig. Han ble jo ikke sånn i det hele tatt, han gjør som regel det han vil, og han hører aldri etter når vi sier nei. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette problemet. vi har prøvd så mye forskjellig men ingenting ser ut til å hjelpe?! Timeout for eksempel, han bare venter og så løper han å leker videre, men han lyer ikke neste gang. han vil heller ikke spise noe mat omtrent? pusse tennene er vanligvis en evig kamp, og å dele lekene sine med andre er det ikke snakk om en gang. Tror virkelig vi er i trassalderen, men føles som om vi har vært der lenger enn nødvendig. What to do???
Når det gjelder minste mann så begynner han også å bli nok så bestemt i en alder av 6 mndr.Man hører fort når gråten hans bare er protest. Hva gjør man da? Jeg føler ikke det er rett å la en liten baby ligge å grine heller?? Skulle hatt ett leksikon for oss mødre!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar