2-Åringen.

Alecsandro har jo nå passert to år, og jeg finner meg selv som mor til en bortskjemt guttunge. Hvordan skjedde dette? Jeg som var så bestemt på at min unge skulle være lydig og forståelsesfull, og at jeg skulle klare å være bestemt med ham når nødvendig. Han ble jo ikke sånn i det hele tatt, han gjør som regel det han vil, og han hører aldri etter når vi sier nei. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette problemet. vi har prøvd så mye forskjellig men ingenting ser ut til å hjelpe?! Timeout for eksempel, han bare venter og så løper han å leker videre, men han lyer ikke neste gang. han vil heller ikke spise noe mat omtrent? pusse tennene er vanligvis en evig kamp, og å dele lekene sine med andre er det ikke snakk om en gang. Tror virkelig vi er i trassalderen, men føles som om vi har vært der lenger enn nødvendig. What to do???
Når det gjelder minste mann så begynner han også å bli nok så bestemt i en alder av 6 mndr.Man hører fort når gråten hans bare er protest. Hva gjør man da? Jeg føler ikke det er rett å la en liten baby ligge å grine heller?? Skulle hatt ett leksikon for oss mødre!!!

Sykehus og tur med Ambulanse

Sebastian var syk noen dager forrige uke,vi var på legevakten med ham torsdagskveld og ble sendt hjem igjen uten noe. Dagen etter var han mye verre så jeg bestemte meg for å reise opp igjen for å få resept på noe slimoppløsende til ham så han fikk puste litt lettere. Når vi kom der fikk vi vite at han hadde lavt opptak av oksygen og ble sendt til sykehuset med ambulanse(kode gul hehehe). så vi tilbrate to netter på sykehuset,men bare en natt der han trengte oksygenmaske. Det var rart for jeg følte meg så rolig hele tiden. Svigermor grein og grein men jeg snakket og tullet som vanlig. Det var akkuratt som om jeg visste at det skulle gå fint, og at det ikke var så alvorlig? Kanskje fordi jeg allerede har en sønn, så jeg er mindre bekymret denne gang?!Det var ufattelig kjedelig å ligge alene på sykehuset, håper jeg slipper det igjen. Jeg har jo tidligere vurdert å studere til å bli jordmor, så mens vi var på sykehuset bestemte jeg meg for å prøve meg. det virker som ett så givende yrke. Ikke minst å få følg kvinner igjennom graviditet og fødsel! Det føles nesten magisk for meg, ett lite mirakel. Så nå skal jeg begynne på skolen til høsten for å få generell studiekompetanse, så 3 år på UIS på sykepleie. Etter det må man jobbe ett år før man får begynne på den toårige jordmor utdannelsen. Veldig dumt at vi må til Bergen for å få denne utdannelsen. Andrei er ikke helt enig i dette, og jeg forstår ham. Ikke ideelt å flytte rundt med to små barn. Så vil vi jo ha dårlig økonomi i mange år fremover ,med bare en inntekt, og det er lenge til vi kan kjøpe hus. Jeg har tenkt lenge på om jeg vil gjøre dette for det kommer til å bli noen tøffe 7 år, men jeg kan ikke tenke eg noen jeg vil gjøre. Vil ikke fortsette hele livet mitt som butikk medarbeider. Ikke minst vil jeg være ett godt forbilde for mine barn. Begynner jo ofte å lure på om jeg kommer til å klare å balansere skole,jobb,mann og to barn.Da er det godt å vite at det er mange mødre som studerer, og hvis de klarer det hvorfor skal ikke jeg? Jeg skal ærlig si at det jeg bekymrer meg mest for er mannen min. Han er ikke enig i dette i det hele tatt, og jeg er redd det kommer til å bli veldig tungt uten hans støtte igjennom disse årene, jeg vet at jeg kommer til å måtte ta skylden for alle tingene vi ikke har råd til og ikke kan gjøre, og for pengene vi taper ved å leie, men innbiller meg at det vil være verdt det når jeg er ferdig utdannet. Da kan vi jo også kjøpe ett mye finere hus enn vi kan nå, da har han jobbd i mange år og har høyere lønn, og jeg vil få mye høyere lønn enn det jeg har nå. Har en god følelse på dette! Er klar for utfordringen!
Charlotte

Preikestolen og nok en gang barnefri

I dag parkerte vi guttungene med noen gode vennner og tok fotturen til preikestolen. En ufattelig fin tur, men bevar meg det var tungt også. Klokka ni om kvelden sover alle sammen her hjemme utenom meg som venter på at minste mann skal sovne. Ble rett og slett helt tappet for energi! Turen var nydelig, vi badet litt på veien ned, drakk fra det gode fjellvannet og ble litt solbrent!

Igår tok vi guttungene med på barnas uke i Sandnes på beach party. Alecsandro storkoste seg. Han var litt forkjølt, men det var ett stort badebasseng der med masse unger, så jeg lot ham bade i body og bleie litt. sikkert ikke så lurt siden vannet var iskladt men han synes det var kjempe kjekt! Når vi skulle lever ham til Mari for overnattingsbesøk var hele ungen full av sand stakkars. Som den bekymrede mammaen jeg er så ringte jeg jo stakkars mari sikkert 20 ganger fra i går til vi hentet ham i dag. Må jo høre at alt er fint hele tiden :P Får snakket litt med ham på telefonen også nå men det er ikke mange ordene før han er lei og ikke vil snakke mer.Det er jo ikke snakk om at han savner mamma og pappa i allefall! Sebastian er stikk motsatt, han er en skikkelig mammadalt(og for å være helt ærlig så elsker jeg det selvom det er litt slitsomt).

Mari har tydeligvis slitt Alecsandro litt ut for når klokken va 7, en time før vanlig leggetid, kommer Alecsandro grinende bort til meg med melkekoppen i hånden og sier: "sova mamma" <3<3<3>

Tante Katrine som passte på Sebastian i dag her nok sikkert hatt hendene litt fullere med Sebastian som omtrent krever å bli ammet.Han er ikke lett å få til å sove uten i allefall. tilslutt måtte hun ty til en gåtur med vogna og det gjør jo susen! Han har badet også i dag og jeg er litt usikker på hvilken såpe katrine har brukt for han lukter søtere enn vanlig <3

Alt i alt har vi hatt en super helg, med nydelig vær og mye barnefri!!! Elsker guttungene men man trenger litt pause av og til. Turen til preikestolen gav meg også litt annet å tenke på så jeg ringte nok mindre til barnevaktene nå enn jeg hadde gjort hvis jeg ikke slet med fysiske anstrengelser. Liker i alle fall å innbile meg det.... men tror nok sannheten er at jeg ikke ringte så mye fordi det ikke var dekning!

God natt! <3<3<3

Forskjellige verdner

For en deilig dag ute i dag. Her har det vært 17 grader og hærlig sol frem til nå.Vi har vært ute å kjøpt is og Alecsandro leker med ungene i nabolaget. Skal på middag og kino med en vennine i dag. Ikke så ofte jeg får gå ut å kose meg med venner lenger med to små hjemme. Jeg liker vanligvis ikke å la mannen min være alene med begge barna for han blir så fort stresset med begge. Jeg føler at kanskje andre ikke klarer å passe på sønnene mine like godt som meg, det er helt absurd men det er nå enn sånn jeg føler det i allefall. Vi var på helsestajonene å veide guttene i går, så da benyttet jeg sjansen til å spør om språk utviklingene til Alecsandro. Den har bekymret meg litt siden han har to språk og jeg var redd han skulle falle langt bak. Helsesøster sa at når barnet er to skal de kunne ca 20 ord(godt) og klare å sette sammen noen ord, to tre ord. Etter dette skrev jeg ned alle ordene Alecsandro bruker og vi kom opp 130 ord! så da lurer jeg, kan jeg ha hørt feil på helsestasjonen i går eller er vi faktisk så heldige at han har god språkutvikling? Han snakker ikke noe moldovsk men han forstår alt.

Dagen i dag begynte veldig bra da, med solskinn og varme. Har vasket hele leiligheten og da føler jeg meg som regel tipp topp etterpå. (Føler at hjemmet vårt reflekterer mine følelser!) Prøvde en av dongri buksene til Andrei også, og de satt som ett skudd på meg men er aaaaltfor små til ham. Hvem er det som er tjukk nå? hehe! Og jeg har født to barn!

Anywayz, dagen ble ikke helt som håpet. en telefonsamtale med mamma så sank humøret igjen. I det siste har jeg følt at familie forhold heller ikke går helt av seg selv? Har alltid hatt ett bide i hodet mitt om at familie skal støtte hverandre å hjelpe hverandre alltid og med hva som helst. Nå som jeg har vokst opp innser jeg at det ikke er sånn, vet ikke om det bare er min familie eller om det er sånn vår kultur er, men etterhvert som jeg ser meg rundt føler jeg at det er hver mann for en selv. Har som sagt besøk av familien til Andrei nå, og for en kontrast. De gjør alt for oss, de stiller virkelig opp.Hvorfor er det ikke slik i min familie eller Norge for den saksskyld?

De ringte nettopp fra helsestasjonen og hun sa at han lå godt an språkmessig hvis han snakkte sånn som jeg sa! YESS!! føler at jeg har oppnådd noe bra når jeg får skryt for barna mine hehehe!

Nå har jeg middagen i ovenen, noe foreldrene til Andrei forresten synes er veldig fascinerene. Maten her i Norge er så lett å lage, alt er semi-preparat og matlagingen er unnagjort på under en time. Andrei derimot mener at jeg ikke lager mat fordi det går så raskt. Rart hvor store forskjeller det er fra land til land. Hvis jeg vil kaste mat jeg mener er gammel så blir di helt sjokkerte og det er ikke snakk om at jeg skal få kaste det...?

Skal gå å stelle meg litt å pynte meg litt til middag med Mari og en jentekveld, en veldig etterlengtet jentekveld!!!

Første gangs blogger. be gentle!

Har nå bestemt meg for å teste blogging litt. Skjer så mye spennende med barna nå at det kan være godt å få alt på papir! I dag har jeg en sutrete gutt.Alecsandro begynner å bli forkjølt så han griner og sutrer for hver minste lille ting.Da er det godt at lillebror Sebastian er snill å grei, og at svigers er på besøk! Jeg kjenner at jeg virkelig nyter hver dag med mine sønner nå, ser bare på Alecsandro hvor fort tiden går og hvor viktig det er å ta vare på disse øyeblikkene! Hadde jeg hatt økonomi til det ville jeg hatt ti barn! Vurderer å bli jordmor,kanskje det vil tilfredstille trangen min til å være med små barn og hele magien med en graviditet?! Bare synd at det er en så lang utdannelse, ikke så lett å studere så lenge i min situasjon. Sebastian har begynt å utforske verden nå, skal gripe om alt og putte alt i munnen. En fantastisk tid. Det må bare sies at begge guttene mine er ekstremt sta! Ikke så rart siden mamma og pappa er helt like kanskje?? Begge guttene mine er veldig store. Alecsandro var nesten 9 kg når han var 3 mndr! Sebastian var 9kg nå ved 4.5 mndr. Derfor jeg føler at babyperioden virkelig flyr avgårde. Nå skal Alecsandro begynne i barnehage til høsten og hvis vi er heldige får vi plass til Sebastian også.Jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for at de skal begynne i barnehagen, da er det liksom gjort. De er store og begynner på skolen så flytter de hjemme fra og gifter seg og får egne barn. Ser for meg at når de begynner i barnehagen vil tiden bare fly forbi oss!! Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive i denne omgang, men det kommer mer ;) Charlotte